Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Smelteverket’ Category

Riksantikvaren er i Odda i dag og har besøkt kommunestyret. Mitt inntrykk, etter å ha lest Hardanger Folkeblad og HA på nett, er at Riksantikvar Jørn Holme er en meget klok mann, en mann som sliter med en gjeng verne-indianere som vil gjøre hele Norge om et eneste stort fortidsminnesmerke – stakkars mann.

Riksantikvaren ønsker ikke å lage et museum av Odda. Han vil ha vern gjennom bruk – og det mener jo også mange her i Odda. Vi vil ikke ha bygg som bare står der, til nød opplyst av «spektakulær lyssetting». Vi tror ikke at europeere kommer til Norge for å se på industribygg. Vi tror de kommer for å se norsk  – gjerne uberørt – natur.

Odda Storsenter fikk laget et utkast til et kjøpesenter som ville ha kostet 260 millioner kroner, nettopp ved å gjenbruke gamle industribygg. Dette ble stoppet av lokale museumsfolk med støtte fra fylket. På møtet i Odda i dag refset Riksantikvaren fylket, ved Fylkeskonservator Per Morten Ekerhovd.

Kunsten i Odda nå er at de de fundamentalistiske museumfolka og deres støttespiller i fylket blir satt på sidelinjen slik at det kan bygges opp et tillitsforhold mellom Odda og Riksantikvaren. Jeg tror at da «kjem alt til å bli bra».

Odda Storsenter

Advertisements

Read Full Post »

I likhet med alle andre leserinnlegg fra meg til Hardanger Folkeblad det siste året, kom heller ikke dette på trykk. Og som vanlig fikk jeg heller ingen tilbakemelding for hvorfor det ikke ble trykket.

Oppdatert: Jøss! I dag 12. november kom innlegget likevel på trykk i Hardanger Folkeblad. Overraskende – og hyggelig.

I Hardanger Folkeblad, fredag den 2.november, skriver journalist Svein Knutsen dette: ”Innbyggerne i Odda er kommet i en skikkelig kattepine. Riksantikvaren har satt Oddas UNESCO-søknad på vent – ja- og nei-siden står steilt imot hverandre. Jeg lurer ærlig talt på hvorfor. Det er et gammelt sosialdemokratisk uttrykk som heter «Samhold må til». Det gjelder i minst like stor grad i dag som da ordtaket ble skapt av LO i 1935.”

*
Selvfølgelig gjør det dét, men samtidig må det føyes til at fagbevegelsen i Norge aldri har hyllet mindretallsdiktatur! Det er et trekk du kun finner på ytterste venstrefløy, i det gamle AKP (ml), et parti som satsa på væpna revolusjon og diktatur. Den alminnelige fagbevegelsen har alltid kjempa for flertallets syn, politikk som har blitt meisla ut i velordna demokratiske prosesser med mål å gjøre alminnelige folks hverdag litt bedre år for år.

*
I sommer stilte HF dette spørsmålet på sine nettsider: ”Er det bra eller trist at kalkovnene er borte?” 80 % av de som svarte sa at det var bra. Ca. 4% bryr seg ikke og kun ca. 16% syntes at det var trist. Undersøkelser på Facebook gir omtrentlig samme tendens når det spørres om Odda bør bevare smelteverket og gå videre med UNESCO.

*
Når Svein Knutsen trekker frem det gamle sosialdemokratiske uttrykk; «Samhold må til», blir det å snu saken på hodet. Ja, samhold må til, men det må da i demokratiets navn være det folkeflertallet som i en demokratisk folkeavstemming sa ”Nei” til en UNESCO-søknad som må lyttes til. Et flertall som ser ut til å ha vokst.

*
Det merkelige i Odda er at kommunestyrets flertall med Høyre, Rødt, Nye Odda, Venstre og et muligens delt Sp ser ut til å ha frikoblet seg fra alminnelige demokratiske prosesser og kjører sitt eget løp, uavhengig av hva deres egne velgere måtte mene om saken. Sjøl er jeg stolt av å tilhøre Arbeiderpartiet, som til tross for ulike meninger innad respekterer folkeavstemminga og de årsmøtevedtakene partiet gjør. Jeg er stolt å tilhøre et det ene partiet som viderefører det gamle sosialdemokratiske uttrykk «Samhold må til».

*
Man skulle tro at denne nominasjonen til UNESCO er bestemt av Vår Herre. Det er den selvfølgelig ikke. De som valgte å ta med smelteverket i søknaden kan også fjerne smelteverket fra søknaden, kutte fredingsvedtaket – og gå videre med kraftverket i Tyssedal. I så fall ville Odda igjen samlet seg om at «Samhold må til».

Arne Mørk Midtbø, #Oddingen

Read Full Post »

En milliard kroner fra Riksantikvaren til Odda Smelteverk?

”Når noe høres for godt ut til å være sant, er det som regel det.”

Riksantikvaren er sikkert godt kjent med hvilken stor konflikt UNESCO har skapt i Odda. Og ikke minst hva som skal vernes og ikke vernes.

I en folkeavstemming sa flertallet i kommunen ”nei” til UNESCO.  Ikke mange i Odda tror at UNESCO kan redde oss. Folketallet i Odda kommune er på vei nedover. Blant alle de 122 kommuner i de fire vestlandsfylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, mistet Odda flest innbyggere i 2006, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Odda, som hadde 10 481 innbyggere i 1965, og som har mistet over 1 000 innbyggere bare de siste 12 årene, fortsetter «stø kurs» nedover også i 2006 med et minus på 110. Det er et tap på 1,51 prosent av innbyggerne på ett år. Tettstedet Odda har et folketall på 5 059 per 1. januar 2011. Odda kommune har i 2012, ifø SSB, 6 946 innbyggere.

På Facebook er det ei gruppe som heter ”Kamp for verdiskapning og vekst på Smelteverkstomta”. Denne har nå passert godt over 500 medlemmer. Det er sannelig en temmelig stor prosentdel av Oddas befolkning. Det betyr at motstanden mot UNESCO-søknaden for Oddas del ser ut til å øke kraftig. Og det er også verdt å merke seg at den største fagforeningen på smelteverket ute i Tyssedal nå på sitt årsmøte går mot UNESCO-søknaden.

En gammel hedersmann – Jan Gravdal – som jeg har stor respekt for, men hvor vi i sak om freding av det som på folkemunne kalles ”driten inne på tomta” er dundrende uenige, skriver dette på Facebook:

Da Riksantikvaren var her for ett år siden gikk han gjennom verneplanene for en forsamling mennesker i kinosalen. På møtet sa han, blant annet at det i første omgang ville komme 20,8 miilioner kroner for å sette i ovn 3 noenlunde i stand. Over tid vil smelteverket få ca 1 milliard kroner til forskjellige investeringer innenfor verneområdet. Han sa også det var viktig at det ble utabeidet prosjekter. Det har imidlertid ikke skjedd med unntak av de områder NVIM har fått hånd om. Det gjelder blant annet Smia som fikk penger. Det samme gjelder Vitensenteret og forøvrig Sentralbadet som fikk blant annet en million kroner fra Fritt Ord.

Som sagt: At Riksantikvaren har midler- og er villig til å investere tusen millioner – en milliard – i en gammel skrothaug høres for utrolig ut til å være sant. Jan Gravdal er som nevnt en gammel hedersmann. Jeg tror ikke at han lyver, men tar høyde for at her er det noe han må ha misforstått kraftig.

Stemmer dette Jan Gravdal sier, eller stemmer det ikke?

Håper på svar, og håper også at det er OK at svaret legges ut på Facebook slik at denne eventuelle misforståelsen kan oppklares.

PS Jeg legger ut denne mailen på bloggen min og link til bloggen fra Facebook.

Ha en riktig god påske!

Mvh

Arne Mørk Midtbø, Odda

Read Full Post »

”De første anleggsmaskinen er på plass på smelteverkstomten”. Denne hyggelige meldingen sto å lese på Hardanger Folkeblads nettsider i dag.

Skuddårsdagen 29. februar vil for meg for alltid få et nytt innhold. Det var denne dagen det første store skrittet mot å få smelteverkstomta ut av Unesco-søknaden ble tatt.

I følge vernerne betyr sanering av kalkovn og kokstørke at en kan vinke farvel til hele Unesco. Eg trur ikkje det, men skulle virkelig ønske at vernerne no tok ”til vet” og jobba for å få tomta vekk fra søknaden og så heller konsentrere oss om å få et samla Odda til å stå bak en søknad med kun Tyssedal. Tyssedal fortjener det. Tyssedal har heile den industrielle infrastrukturen fra fjell til fjord med nydelig funksjonærboliger, enkle arbeiderboliger, hageby, forsamlingshus, skole, kirke, ja, alt er der.
Først ved et slikt valg vil kunne shake hands og stå sammen i kampen for et framtidsretta, levende og optimistisk Odda. Dessverre trur eg at det er liten grunn til optimisme, slik eg tolker alle omkampene som vernehold har kjørt i snart ti år.
Kampen videre vil nok fortsatt by på blod, slit, tårer og svette. Vi skal fortsette til slutten, vi skal kjempe mot Fylkeskommunen, vi skal kjempe mot Staten og media, vi skal kjempe med økende styrke på Facebook, vi skal forsvare vår by, hva det enn måtte koste, vi skal kjempe på Twitter, vi skal kjempe i Hardanger Folkeblad og i Klassekampen, vi skal kjempe rundt kafébordene og rundt kaffekoppen på jobben, vi skal kjempe mot de utopiske drømmerne; vi skal aldri gi opp!
Så en dag, når vi ser mylderet av glade mennesker som kommer ut fra butikker, bowling, småvirksomhet og hva det nå måtte være der inne hvor den stygge skrothaugen lå, skal vi slikke våre sår og si; det var sannelig verdt det.

Read Full Post »

I ei uformell røysting på Facebook med tre val kom det 66 røyster for å bevare driten. Av desse bur godt over 20 av dei ikkje i Odda. Dvs at over 20% av desse som røysta for å ikkje riva slepp unna konsekvensane av sitt val. Berre 15 røysta for å berre rive kokstørka og bevare kalkomnane. Til saman gav heile 441 personar si røyst.

–    Dette sist sjekka laurdag 3. februar klokka 16.00.

360 personar røysta for å rive driten. Slår me saman dei som ikkje ville rive noko med dei som ville bevare noko av dette aktuelle skrotjernet frå 1957 ser me at heile 82% vil rive alt. Berre 18% ynskjer meir eller mindre bevaring.

Dette er i radikal utvikling frå folkerøystinga i Odda 10. september 2007 som viste at over halvparten av Oddas befolkning ikkje ynskja noko UNESCO-status då. No er ikkje desse to røystingane heilt samanliknbare, men syner klårt ei trend mot at oddingen no er drit lei av både UNESCO og omkamper på omkampar om kvar ein einaste rusten jernnaggel inne på tomta – som for lengst burde gått inn i krinslaupet igjen ved å smeltas om i omnar til nytt bygningsmateriell.

Eg har ein idé til eit produkt med tanke på spesielt nostalgiske utflytta oddingar – som relativt sett gjerne er dei som helst vil bevare driten, og til oddingar og andre som vil det same: Ideen er å produsere ein sprayboks som består av den skitlukta av råtne egg som kom frå smelteverket og kalkstøv.  Når nostalgien tek overhand, kan dei spraye denne miksen ut i stova si. Ein kan og sende ein slik boks til kvar av dei i UNESCO som til slutt skal ta stilling til om dette er noko å verne.

Read Full Post »

Åpent brev til Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Kopi: Statsminister Jens Stoltenberg

En stille fortvilelse.

I juni i år er det ti år siden at ovn 3 på Odda smelteverk stoppa opp.
Bare noen måneder seinere var smelteverket konkurs.  Vernemyndighetene v/Fylkeskonservatoren i Hordaland kom raskt på banen og la ned foreløpig fredningsvedtak på mesteparten av bedriften.

I tida etterpå har Odda væt splitta i synet på en UNESCO-søknad. En folkeavstemning gav flertall mot UNESCO.  Dette ble ikke respektert. Vernemyndighetene trenger ikke å bry seg om politisk vedtak og folkeavstemninger. Vernemyndighetene står over alle demokratiske institusjoner, slik jeg har forstått det.

Etter mange års om og men ble vernemyndighetene ved Riksantikvaren, etter råd fra internasjonale eksperter og Norges prosjektleder i verdensarvnominasjonen enige med seg selv om hva som skulle vernes og hva som kunne rives.

Men museumsdirektøren hos NVIM i Odda er ikke fornøyd med dette. Hun vil grovt sett frede ”alt”. Det har vært omkamp på omkamp om den miste lille bit.

For å gjøre en lang historie kort: Fylkesmannen har avvist fylkeskommunen sin klage på dispensasjonsvedtaket fra Odda kommune angående riving av kalkovn og kokstørke på Smelteverkstomta. Ordføreren i Odda; John Opdal, mente at den avgjørelsen ivaretar både lokalsamfunnsutvikling og verdensarvstatus for Odda kommune. Videre mener han at den er i tråd med råd fra internasjonale eksperter, Norges prosjektleder i verdensarvnominasjonen, samt landets øverste vernemyndighet, Riksantikvaren. Dette i følge lokalavisa i Odda; Hardanger Folkeblad.

Kan ikke annet enn å beundre museumsdirektøren hos NVIM her i Odda.
Hun er jo helt utrolig dyktig i nettverksbygging – og det å bruke dette nettverket når det er behov for det. Hun kjemper sin sak, og jeg må bare anerkjenne henne for det. Det skal jo en utrolig styerevne til å gå til krig mot lokale politikere, mot fagbevegelsen og mot flertallet i Odda som sa ’Nei’ til UNESCO. Hun har ikke bare gått til krig mot lokale maktsentra, men ignorer også glatt Riksantikvarens avgjørelse, Norges UNESCO-koordinator og Fylkesmannens avgjørelse – som liksom ikke kunne ankes.

Hun anker – og bruker nettverket av journalister, offentlig ansatte i fylket, kunstnere som synes at spektakulært opplyst jernrukkel er kult for det har de nedover på Kontinentet, museumskollegaer i andre land, arkitekter, politikere osv, altså enhver som kan brukes for å fremme sitt syn. Det er flinkt, ingen tvil om det. Skulle gjerne hatt en slik person på ”laget mitt”.

Leser i Haugesunds Avis at hun nå har fått fylkeskonservatoren på banen igjen for å fortsatt ha et ord med i laget. Sitat: ”Det private eiendomsselskapet må lage enda en søknad i forbindelse med rivingen, som skal til Bergen. Og det kan ta tid..  – Vi må «gå opp løypa» mellom konstruksjonene, sier spesialrådgiver David Aasen Sandved hos fylkeskonservatoren i Hordaland. I morgen kommer han til Odda for å avklare forholdet mellom de fredete og de ikkefredete bygningene.”

Og hun har vært og snakket med Miljøvernministeren.

I Odda er politikerne, fagbevegelsen og flertallet av folket plassert på museum og museumsdirektøren har overtatt den øverste politiske styringen. Noen må si at nok er nok og at det snart er på tide at langetekkelige og møysommelig utarbeidede demokratiske vedtak blir respektert.

Mvh
Arne Mørk Midtbø, Odda
PS Jeg er en alminnelig person som jobber i industrien her i Odda som skriver på mine egne vegne som en helt alminnelig Odding. Siden dette er et åpent brev, legger jeg det ut på min blogg: https://oddingen.wordpress.com og legger link til den for mine venner på Facebook og Twitter  (@Oddingen). Sender også kopi til lokalavisa vår, Hardanger Folkeblad.

Read Full Post »

Overskriften på denne postingen har så absolutt en dobbeltbetydning og er i høyeste grad ironisk ment.. Kan ikke annet enn å beundre museumsdirektøren hos NVIM her i Odda. Hun er jo helt utrolig dyktig i nettverksbygging – og det å bruke dette nettverket når det er behov for det. Hvem andre kan få en offentlig ansatt i fylkeskommunen til å gå ut på egen hånd, på tvers av sin arbeidsgiver, og be om pris på noe jernrukkel fra 1957 i Odda som er bestemt å rives? Utrolig! Har aldri hørt om noe lignede før!

Det skal jo en utrolig styerevne til å gå til krig mot lokale politikere, mot fagbevegelsen og mot flertallet i Odda som sa ’Nei’ til UNESCO. Hun har ikke bare gått til krig mot lokale maktsentra, men ignorer også glatt Riksantikvarens avgjørelse, Norges UNESCO-koordinator og Fylkesmannens avgjørelse – som liksom ikke kunne ankes.

Hun anker – og bruker nettverket av journalister, offentlig ansatte i fylket, kunstnere som synes at spektakulært opplyst jernrukkel er kult for det har de nedover på Kontinentet, museumskollegaer i andre land, arkitekter, politikere osv, altså enhver som kan brukes for å fremme sitt syn. Det er flinkt, ingen tvil om det. Skulle gjerne hatt en slik person på ”laget mitt”.

Leser i HA at hun nå har fått fylkeskonservatoren på banen igjen for å fortsatt ha et ord med i laget. Sitat: ”Det private eiendomsselskapet må lage enda en søknad i forbindelse med rivingen, som skal til Bergen. Og det kan ta tid..  – Vi må «gå opp løypa» mellom konstruksjonene, sier spesialrådgiver David Aasen Sandved hos fylkeskonservatoren i Hordaland. I morgen kommer han til Odda for å avklare forholdet mellom de fredete og de ikkefredete bygningene.”

Hvem styrer egentlig i Odda? Spørsmålstegnet er vel egentlig overflødig. Oddas viktigste maktbase sitter på museumet.

Read Full Post »

Older Posts »