Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mai, 2012

Eg elsker NRK, spesielt NRK2. NRK serverer mye kvalitet. Har akkurat sett et program fra Lofoten som no skal diskutere i de seks kommunene det gjelder om de skal søke seg inn på verdensarvlista. Usikkerheten går på hvilke konsekvenser dette har for kommunene, om de blir bastet på hender og føtter og at alt stopper opp. Derfor skal de gjøre noe så lurt som å utarbeide en konsekvensanalyse, noe vi aldri hørt snakk om her i Odda – i alle fall har aldri eg sett noe slikt.

I Lofoten er det naturen og kulturlandskapet med tørrfiske og den slags som gjelder. Eg tenker på naturen og den kulturhistorien vi her i Sørfjorden. Stikkord er de slepene som gikk over Hardangervidda. De fleste har nok hørt om Nordmannsslepa, men eg trur at mange ikkje har så veldig mye kunnskap om denne historien. Det var hestedrifter opp fra Espe og Sekse og sikkert andre steder i fjorden også. Østfra kom det storfe, korn og andre varer. Seinere kom prestene med kunnskapen om fruktdyrking, en historie som også hadde fortjent å bli tatt vare på og formidla videre. Og etter det igjen fikk vi kraftutbygging og industrialiseringa i Odda, Tyssedal og Ålvik. Ute på Hovland fikk vi en ullvarefabrikk.

Når vi skal ha ambisjoner om å komme på verdensarvlista, synes eg det er trist at vi tar en liten bit av denne historien og freder et skjemmende smelteverk i sentrum av det som noen ynder å kalle ”Hovedstaden i Hardanger”, en hovedstad mange synes ser fryktelig ut med denne haugen av skrapjern som legger beslag på halve sentrum, et sentrumsareal som ligger det som et industrielt dauingsted, helt uten liv.  Et dauingsted som mange ønsker fortsatt skal ligge der som en kulisse for et og annet kulturarrangement av type ”forfattar leser morsosame soger om nokre av dei som hadde sin daglege arbeidsplass inne på verket”.

Største delen av året vil alt ligge der, livløst og trist. Absolutt ikkje en hovedstad i Hardanger verdig. Skal Odda ta mål av seg og avspeile historien, så ta med heile historien og ikkje bruk halve sentrum for å vise frem noe som kun er en liten flik i den lange og spennende kulturhistorien Hardanger, Sørfjorden og Odda har by på, men som knapt har noen plass i det snart tiårige lange spetakkelen om dette smelteverket som kun en håndfull mennesker, i hovedsak bosatt utenfor Odda, mener at vi vær så god skal måtte leve i. Jeg vil i alle fall ikkje leve i skrtohaug. Det vil heller ikkje Oddas befolkning, men det er det ingen i det bestemmende fylkesbyråkratiet som bryr seg om.

Advertisements

Read Full Post »

Leif Stana skreiv i et leserinnlegg hvor han var litt indignert over Hardanger Folkeblad, at HF er trege på saker de ikke støtter, men kjappe til å være mikrofonstativ for verneinteressene for Odda Smelteverk. Kunne ikke annet enn å smile da jeg leste det, for det er jo så sant. Journalistlauget i Odda er for å verne driten som nå har skjemt ut Odda i snart ti år.

Sjøl sendte jeg inn et innlegg til Hardanger Folkeblad den 28. mars. Både redaktør og redaksjon fikk hver sin mail. Siden det ennå ikke er kommet på trykk (7.mai), regner jeg med at det ikke passet Hardanger Folkeblads å trykke det. Jeg har ikke fått noen tilbakemelding heller. Det har bare blitt forbigått i all mulig stillhet.

Takk og lov for Internett og Facebook! Det er en kanal hvor refuserte avisinnlegg likevel har en kanal hvor journalister med egen politisk agenda ikke har muligheten til å utøve politisk sensur. Her er mitt refuserte:

Vil du fikse Kinodassen, eller overlate Smelteverket til kommunekassen?

   For noen år siden begynte det å bli litt vel spennende å gå på biblioteket i Odda. Årsaken var ikke det rike utvalget av litteratur, musikk, filmer, aviser osv. Grunnen var at murpussen ramlet av i store kaker over den gamle døra med den velslitte dørstokken som vitnet om tusener av menneskers besøk på biblioteket gjennom årene. Jeg er glad i både biblioteket og rådhuset. Bygget har en arkitektur som typisk for sin tid, men betongen er simpel. Var så frustrert over disse skadene som ikke ble reparert at jeg tok bilde av det og sendte dette inn til HF. Det jeg fikk som svar var at kommunen manglet penger til vedlikehold. Skadene på rådhuset ble heldigvis utbedra etter en tid.

I vinter en gang jeg fulgte jeg min datter til Bygdarbøen legesenter. I det rommet hvor det ble tatt blodprøve, skaller betongen av fra veggen under vinduet. Må si jeg ble litt overrasket over hvor dårlig betongen er i dette bygget også. At helsepersonell finner seg i å arbeide under så simple forhold sier meg at de må være utrolig begeistra over å bo i Odda, for det kan ikke være de fysiske arbeidsforholdene som skaper trivnaden.

Når nå ordføreren i Odda jobber på for å bli eier av det jeg vil kalle ”skrothaugen” inne på smelteverkstomta, blir jeg rett og slett bekymra. Når trivielt vedlikehold på eksisterende kommunale bygg er et problem, hvordan skal det da bli å være vedlikeholdsansvarlig for alt dette jernet? Jeg vet at det ennå finnes Oddinger som tror at en UNESCO-status kan bli et Bonanza. Det er mye som er bra i Odda. Fra naturens side er Odda rett og slett spektakulær. Det er ikke uten grunn at Odda var Norges viktigste innfallsport for turisme til Norge for 100 år siden.  Naturen er vår Bonanza, ikke disse jernobjektene.

Leste i HF at Rødts Terje Kolbotn ”Manet til politisk klokskap”. ”Klokskapen” går ut på å sitte musestille i båten og ikke lage en eneste krusning. Det er i alle fall en forbausende stillhet våre folkevalgte møter Oddas befolkning med. Til tross for massiv taushet fra media om et arrangement inne på smelteverkstomta, møtte ca. 100 mennesker opp for å feire at i alle fall noe av skrotet skal rives. Ordføreren var taus. Det politiske flertallet likeså. Det virker som de bruker taushet som hersketeknikk. Jeg sitter med en ekkel følelse av at Oddas befolkning skal bondefanges inn i Unesco – ”politisk klokskap” satt ut i praksis.

Har ordfører og det politiske flertallet forstått at de lar seg bondefange av staten? Dersom staten er så ”snill” at de kjøper objektene til oss og gir det i gave, er det Odda kommune som sitter med ansvaret for å ta vare på ”juvelene”. Dersom staten ”lover” at de skal ta vedlikeholdet, så kan de da vel også eie skrotet! Håper at ordføreren er klar over at dersom ikke objektene er tilstrekkelig sikra, at barn og andre kan komme inn og skade seg, så er ordføreren ansvarlig. Det nytter ikke å møte i rettssalen og si at de kommunale kronene ikke strakk til.

Skal det å være museumseier være et av kommunens kjerneområder? Burde ikke kommunens kjerneområder heller være å ta vare på levende mennesker, infrastruktur og vedlikehold av det man allerede eier av bygg?

Over 500 navngitte Oddinger har meldt seg på Facebook-gruppa ”Kamp for verdiskapning og vekst på Smelteverkstomta”.  Oddinger vil ha tomta rydda og få utvikling! Den største fagforeningen hos Eramet gikk mot hele UNESCO-søknaden på sitt årsmøte nå i mars. Oddas befolkning sa nei i en folkeavstemning. Motstanden mot freding ser ut til å øke kraftig i Odda. På sitt møte i kommunestyret den 11. april bør kanskje kommunestyret diskutere hvem de skal tjene; er det Oddas befolkning – ”den gra masse” – eller den krympende kretsen rundt NVIM? Dersom det er en forutsetning at det er støtte i en befolkning for en UNESCO-søknad, bør kanskje kommunestyre bestemme seg om de skal fortsette å piske døde hester eller konsentrere seg om å ta vare på det som lever, både av folk og kommunale byggverk.

Arne Mørk Midtbø, Odding

Read Full Post »

Paul Arne Hjørnevik hadde minneordet i forbindelse med kransenedleggelsen for de falne i dag, 1.mai. 2012. Det var så absolutt et utfordrende minneord hvor han stilte spørsmål ved hvilke verdier vi kjemper for i dag. Er det bare mer fritid, kroner og ører?

Kjente at jeg følte meg utfordret og provosert. Litt seinere på dagen traff jeg på Paul Arne Hjørnevik nede i Odda og spurte ham om han hadde fått spørsmål fra Hardanger Folkeblad om å trykke diktet, og jeg følte at det provoserte meg – og nesten gjorde meg litt sint.

HF hadde ikke vært i kontakt med ham om saken, men jeg var så heldig å få en kopi og tillatelse til å legge dette ut på nettet, pluss og nevne det på Facebook.

Diktet er en fri omskrivig av Jan Valand`s dikt tilegnet Rudolf Nilsen – men hvor ord og innhold også har aktualitet ved vår bauta – over våre falne.

«TIL MINNE OM 1. MAI”
DAGEN DERPÅ

Det kneler en fredfull og naken en – i bronse blant parkens trær
Og nettopp i denne timen – ser vi hvor ensom hun er

Vi leser et budskap på bautaens fot
– om fedrenes offervilje, om mot

For TANKEN var vakker som morgenrøden –
Så fylket de seg – og kjempet til døden!

Vi hyller de falne, vår fane er rød
Men det som de blødde for – DRØMMEN – er død

I dag drypper fettet av lommeboken
– Visjonene visner i skammekroken

Gjør klar for tårer – det gis ingen trøst
– Med ryggen mot solen som steg i øst

Kneler den ene, den ranke og rene
forlatt på sin sokkel, så helt alene

Der – mot en tapt horisont hun speider:
Hva sloss han for nå – den norske arbeider:

Vår voldtatte klode – en broder i nød
Eller tenker han bare på sirkus og brød?

Er kampen for Mammon – for kroner og øre
Den eneste kampen han ønsker å føre

Er fritid og fest
-det som smaker ham best

Eller latter og løyer – berusende morskap?
Hvem bryr seg vel da med likhet og brorskap?

De drømte så fagert og ungt – våre falne
Men drømmer og tanker med tiden blir valne

Og opprørets store og edle tanke –
som en gang fikk hjerte og puls til å banke

Det ble ikke den som seiret!
DAGEN – den skinnende første i femte
Ble dagen vi feiret – og alltid glemte

 

PS Paul Arne Hjørnevik har fått lov av forfatteren,  Jan Valand, å bruke diktet i offentlige sammenhenger.

Read Full Post »