Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for februar, 2012

”De første anleggsmaskinen er på plass på smelteverkstomten”. Denne hyggelige meldingen sto å lese på Hardanger Folkeblads nettsider i dag.

Skuddårsdagen 29. februar vil for meg for alltid få et nytt innhold. Det var denne dagen det første store skrittet mot å få smelteverkstomta ut av Unesco-søknaden ble tatt.

I følge vernerne betyr sanering av kalkovn og kokstørke at en kan vinke farvel til hele Unesco. Eg trur ikkje det, men skulle virkelig ønske at vernerne no tok ”til vet” og jobba for å få tomta vekk fra søknaden og så heller konsentrere oss om å få et samla Odda til å stå bak en søknad med kun Tyssedal. Tyssedal fortjener det. Tyssedal har heile den industrielle infrastrukturen fra fjell til fjord med nydelig funksjonærboliger, enkle arbeiderboliger, hageby, forsamlingshus, skole, kirke, ja, alt er der.
Først ved et slikt valg vil kunne shake hands og stå sammen i kampen for et framtidsretta, levende og optimistisk Odda. Dessverre trur eg at det er liten grunn til optimisme, slik eg tolker alle omkampene som vernehold har kjørt i snart ti år.
Kampen videre vil nok fortsatt by på blod, slit, tårer og svette. Vi skal fortsette til slutten, vi skal kjempe mot Fylkeskommunen, vi skal kjempe mot Staten og media, vi skal kjempe med økende styrke på Facebook, vi skal forsvare vår by, hva det enn måtte koste, vi skal kjempe på Twitter, vi skal kjempe i Hardanger Folkeblad og i Klassekampen, vi skal kjempe rundt kafébordene og rundt kaffekoppen på jobben, vi skal kjempe mot de utopiske drømmerne; vi skal aldri gi opp!
Så en dag, når vi ser mylderet av glade mennesker som kommer ut fra butikker, bowling, småvirksomhet og hva det nå måtte være der inne hvor den stygge skrothaugen lå, skal vi slikke våre sår og si; det var sannelig verdt det.

Read Full Post »

Må innrømme at eg er barnslig nok til å vere ein smule stolt av å sjå mitt eige debattinnlegg i Klassekampen på trykk. Det hadde tittelen «Odda – en sosiologiske sandkasse?». Det sto på trykk 8. januar no i 2012.

 

 

 

Her som meir lettlesen PDF-fil; Odda_sosiologisk_sandkasse

Read Full Post »

Ser i HA’s nettutgave den 21.05 i 2007 at; «Arbeiderpartiordfører Erik Haatvedt og Arbeiderparti- og LO-leder Birger Hovden fra Rjukan i Tinn kommune kaster en brannfakkel inn i Ap- og LO-leiren i Odda, som ikke lenger vil se Odda Smelteverk på FNs verdensarvliste.»

Alt har gått feil i denne saken. Vernemyndighetene i Odda og fylket tvang Odda med på UNESCO-kjøret, noe som gjør at når den driten som nå er vedtatt skal rives blir reve, ryker UNESCO-statusen – i følge vernemyndighetene i Odda/Hordaland. Dvs. at disse vernemyndighetene også har sørget for at statusen ryker for Tinn. Tinn burde jo vært rasende på det mindretallet som tvang Odda med på kjøret! Å kritisere LO i Indre Hardanger for å tjene oddingenes sak, faller på sin egen urimelighet og er å rette baker for smed.

At Haugesunds Avis er et misjonsorgan for bevaring av driten inne på smelteverkstomta i Odda, burde vært stilt spørsmålstegn ved internt i avisas redaksjon. Slike spørsmål stilles tydeligvis ikke. Det sier meg noe om at avisas redaktør lar sine journalister kjøre sine egne private politiske agendaer som de vil, så lenge avisa tjener penger.

Jeg kjenner til Hardanger Folkeblads i Odda sitt syn på bevaring, men det skal redaktør Syse i HF ha, at han ikke lar sin avis være et tilsvarende ensretta misjonsorgan som det HA er.

Lurer på hvorfor ikke K.I. Melkeraaen spurte disse to representantene om hva de mener om dem som tvang Odda med sammen om UNESCO-status siden flertallet av Oddas innbyggere er i mot? Hadde Tinn/Rjukan fått kjørt sitt løp i fred, uten Odda, ville jo det vært bra for dem.

Hvorfor stiller HA ingen slike spørsmål? Det er kanskje for ubehagelige for HA’s journalist å snu litt på flisa og se ting fra andre synsvinkler? Slik det er nå minner som sagt HA mye om et misjonsorgan i denne saken.  Men det kan være at det er det HA ønsker å være. Virker i alle fall slik på meg.

Read Full Post »

Tradisjonelt har man sett klassekamp som noe som foregår mellom borgerskapet og arbeiderklassen. Det har også vært et skille mellom arbeiderklassen og bondestanden. Bønder eide jord, og følte seg derfor heva over proletarene i fabrikkene som kun eide sine to never.

I dag er ikke dette skille på denne måten, men det har oppstått andre skiller og nye konstellasjoner som står mot hverandre. I dag sender det tradisjonelle proletariatet sine barn inn i utdanningssystemet hvor de blir fremmedgjort i forhold til sine egne røtter. Og så kan man stille spørsmål ved bruken av ordet ”proletariat” all den tid dette proletariatet sitter med enebolig, to biler, hytte, campingvogn, siste modell iPhone, 50” TV, Blue ray spiller, spillemaskiner og et par-tre turer til Syden i året.

Det er symptomatisk at LO i Indre Hardanger er an skygge av seg selv. Sitter sjøl i representantskapet og skal møte på torsdag, noe jeg ikke ser frem til fordi det er bortkasta tid. Den makta fagbevegelsen representerte er i dag langt på vei borte.  1. mai er en fridag hvor man pliktskyldigst ”finner på” noen paroler som man så sender dem som fortsatt tror at dagen betyr noe ut med. Resten av medlemmene i fagbevegelsen beiser enten hytta si eller nyter en pils i vårsola utenfor campingvogna et sted i Sunnhordland.

Etter konkursen av Odda Smelteverk i 2003 kan man øyne en ny og interessant kombinasjon av maktkonstellasjoner og en ny form for klassekamp i Odda, som kanskje også er representativ ellers.

Da smelteverket gikk konkurs var vernemyndighetene raskt på banen og la ned midlertidig fredingsvedtak av ”heile skiten” – som det kalles på folkemunne. Odda kommunes folkevalgte har gjort så godt de har kunnet med å lage en reguleringsplan for det gamle fabrikkområdet. Fylkesmannen har til og med rost kommunen for dette. Og det har ikke vært lett for lokale politikere når vernemyndighetene i stat, fylke og lokalt har vinglet hit og vinglet dit og kranglet og trenert i snart ti år.

Og det er her vi nå ser den nye maktkonstellasjonen som ligner det gamle borgerskapet tre frem. Denne konstellasjonen består av offentlig betalte kulturarbeidere, av journalister, forfattere, andre kunstnere og folk på den ytterste venstresida i politikken, altså SV og Rødt.

Denne overklassen – her omtalt som overklasse fordi de representer en økonomisk og politisk makt som er større enn den ”folk flest” besitter. Denne nye overklassen går så til krig mot arbeiderbevegelsen i Odda hvis historie denne overklasen mener å ha monopol på å formidle videre. Og de går mot krig mot de lokale politikerne som har gjort så godt de har kunnet utarbeide en bredt politisk fundert reguleringsplan i dette tornkrateret av offentlig betalte kulturarbeidere med fri tilgang til sine maktvenner – journalistene – i media. Og denne makteliten har gått til krig mot folket i Odda. Et flertall av Odda innbyggere sa nei til en UNESCO-søknad.

Det oppfattes fra min side som en smule ironisk at de barna våre, som vi ”på gølvet” sender inn i utdanningssystemet, som så kommer tilbake til faren – og mora – si med en ”vet best-holdning” for hva i- og hvordan farens og moras historie skal tas vare på. Disse velartikulerte kulturarbeiderne har lært seg et felles språk som er som ei klubbe ovenfor ”vanlige folk på gølvet”.

Read Full Post »

Sidan SV lanserte forlag om kutt av sidemålet i skulen, har eg,  på mi eige måte, demonstrert mot det ved å skrive på nynorsk.

Vi treng meir språk, ikkje mindre.

I ei multikulturelt samfunn slik Norge har blitt, er det bra at ungane frå tidleg av lærer seg ei rikt og blomstrande norsk. Eit rikt språk frå tidleg av gjer det lettare å lære framandspråk seinare. Og eg må jo berre seia at når eg høyrer bokmålsfolk knote på nynorsk som om det er noko morosamt, ja, då føler eg meg dum på bokmålfolkets vegne. Bokmålsfolk som gjere seg kokett med at dei ikkje forstår nynorsk er IKKJE sjarmerande – tvert i mot. Dei framstår som dumme.

Men det er eit ord eg aldri vil bruke i nynorsk variant og det er namnet på landet vårt. Norge heiter Norge og ikkje noko anna.

Read Full Post »

I ei uformell røysting på Facebook med tre val kom det 66 røyster for å bevare driten. Av desse bur godt over 20 av dei ikkje i Odda. Dvs at over 20% av desse som røysta for å ikkje riva slepp unna konsekvensane av sitt val. Berre 15 røysta for å berre rive kokstørka og bevare kalkomnane. Til saman gav heile 441 personar si røyst.

–    Dette sist sjekka laurdag 3. februar klokka 16.00.

360 personar røysta for å rive driten. Slår me saman dei som ikkje ville rive noko med dei som ville bevare noko av dette aktuelle skrotjernet frå 1957 ser me at heile 82% vil rive alt. Berre 18% ynskjer meir eller mindre bevaring.

Dette er i radikal utvikling frå folkerøystinga i Odda 10. september 2007 som viste at over halvparten av Oddas befolkning ikkje ynskja noko UNESCO-status då. No er ikkje desse to røystingane heilt samanliknbare, men syner klårt ei trend mot at oddingen no er drit lei av både UNESCO og omkamper på omkampar om kvar ein einaste rusten jernnaggel inne på tomta – som for lengst burde gått inn i krinslaupet igjen ved å smeltas om i omnar til nytt bygningsmateriell.

Eg har ein idé til eit produkt med tanke på spesielt nostalgiske utflytta oddingar – som relativt sett gjerne er dei som helst vil bevare driten, og til oddingar og andre som vil det same: Ideen er å produsere ein sprayboks som består av den skitlukta av råtne egg som kom frå smelteverket og kalkstøv.  Når nostalgien tek overhand, kan dei spraye denne miksen ut i stova si. Ein kan og sende ein slik boks til kvar av dei i UNESCO som til slutt skal ta stilling til om dette er noko å verne.

Read Full Post »