Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for januar, 2012

Etter nokre år no å ha slitt kontorstol og hatt PC som viktigaste verktøy, byter eg i morgon ut dette med skrujarn, fastnøklar, vinkelslipar  og sveiseapparat.

Då er det tilbake til ”golvet” for å vedlikehalda produksjonsutstyret vårt i støyperiet på Zinken.

Etter fyrst ein kort gjestevisitt på hovudverkstaden vår, var det i verkstaden i støyperiet eg starta på Zinken.

Ringen er slutta.

Advertisements

Read Full Post »

Eg er ein bokmålsmann. Det er i for seg ikkje noko eg frå byrja av har valt sjølv. Foreldra mine tok det valet då eg blei innskriven på barneskulen i si tid. Eg kommer frå arbeidarklassen. Valet av språk, altså bokmål for meg, syner dei motsetnadene som  var i industrisamfunnet. Industriarbeidaren blei sett ned på av dei som ått eigen jord. Eg veit ikkje om valet av bokmål for industriarbeidaranes born var ein protest mot dette, eller om det avspeglar ein draum om at borna deira ein dag skal ”gjere det bra”, utdanne seg til ingeniørar og elles ”dei som var noko”, som i dei tider då eg var born (født i 1956) nesten utan unntak snakka og skreiv ”pent” norsk – som då var bokmål.

Eg veit ikkje. Dette burde ein eller annan sosiolog studere nærare. Sidan bokmål var det fyrste skriftmålet eg lærde, har det vore behageleg å berre fortsette med det. Vi snakkar med andre ord om pur latskap frå mi side..

Likte ikkje SV sine tankar om å kutta sidemålet i skulen. Eg trur at vi alle får eit meir rikt språk til fleire norske ord og vendingar med lærer. Dessutan er det lettare for elevane å lære seg framandspråk når dei allereie har mykje språk i botn.  Dette framlegget til SV er akkurat så populistisk som det FrP plar vera. I rein protest grunnar eg no på å gå over til å kunn skriva nynorsk – i alle fall for ein periode.

Read Full Post »

Åpent brev til Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Kopi: Statsminister Jens Stoltenberg

En stille fortvilelse.

I juni i år er det ti år siden at ovn 3 på Odda smelteverk stoppa opp.
Bare noen måneder seinere var smelteverket konkurs.  Vernemyndighetene v/Fylkeskonservatoren i Hordaland kom raskt på banen og la ned foreløpig fredningsvedtak på mesteparten av bedriften.

I tida etterpå har Odda væt splitta i synet på en UNESCO-søknad. En folkeavstemning gav flertall mot UNESCO.  Dette ble ikke respektert. Vernemyndighetene trenger ikke å bry seg om politisk vedtak og folkeavstemninger. Vernemyndighetene står over alle demokratiske institusjoner, slik jeg har forstått det.

Etter mange års om og men ble vernemyndighetene ved Riksantikvaren, etter råd fra internasjonale eksperter og Norges prosjektleder i verdensarvnominasjonen enige med seg selv om hva som skulle vernes og hva som kunne rives.

Men museumsdirektøren hos NVIM i Odda er ikke fornøyd med dette. Hun vil grovt sett frede ”alt”. Det har vært omkamp på omkamp om den miste lille bit.

For å gjøre en lang historie kort: Fylkesmannen har avvist fylkeskommunen sin klage på dispensasjonsvedtaket fra Odda kommune angående riving av kalkovn og kokstørke på Smelteverkstomta. Ordføreren i Odda; John Opdal, mente at den avgjørelsen ivaretar både lokalsamfunnsutvikling og verdensarvstatus for Odda kommune. Videre mener han at den er i tråd med råd fra internasjonale eksperter, Norges prosjektleder i verdensarvnominasjonen, samt landets øverste vernemyndighet, Riksantikvaren. Dette i følge lokalavisa i Odda; Hardanger Folkeblad.

Kan ikke annet enn å beundre museumsdirektøren hos NVIM her i Odda.
Hun er jo helt utrolig dyktig i nettverksbygging – og det å bruke dette nettverket når det er behov for det. Hun kjemper sin sak, og jeg må bare anerkjenne henne for det. Det skal jo en utrolig styerevne til å gå til krig mot lokale politikere, mot fagbevegelsen og mot flertallet i Odda som sa ’Nei’ til UNESCO. Hun har ikke bare gått til krig mot lokale maktsentra, men ignorer også glatt Riksantikvarens avgjørelse, Norges UNESCO-koordinator og Fylkesmannens avgjørelse – som liksom ikke kunne ankes.

Hun anker – og bruker nettverket av journalister, offentlig ansatte i fylket, kunstnere som synes at spektakulært opplyst jernrukkel er kult for det har de nedover på Kontinentet, museumskollegaer i andre land, arkitekter, politikere osv, altså enhver som kan brukes for å fremme sitt syn. Det er flinkt, ingen tvil om det. Skulle gjerne hatt en slik person på ”laget mitt”.

Leser i Haugesunds Avis at hun nå har fått fylkeskonservatoren på banen igjen for å fortsatt ha et ord med i laget. Sitat: ”Det private eiendomsselskapet må lage enda en søknad i forbindelse med rivingen, som skal til Bergen. Og det kan ta tid..  – Vi må «gå opp løypa» mellom konstruksjonene, sier spesialrådgiver David Aasen Sandved hos fylkeskonservatoren i Hordaland. I morgen kommer han til Odda for å avklare forholdet mellom de fredete og de ikkefredete bygningene.”

Og hun har vært og snakket med Miljøvernministeren.

I Odda er politikerne, fagbevegelsen og flertallet av folket plassert på museum og museumsdirektøren har overtatt den øverste politiske styringen. Noen må si at nok er nok og at det snart er på tide at langetekkelige og møysommelig utarbeidede demokratiske vedtak blir respektert.

Mvh
Arne Mørk Midtbø, Odda
PS Jeg er en alminnelig person som jobber i industrien her i Odda som skriver på mine egne vegne som en helt alminnelig Odding. Siden dette er et åpent brev, legger jeg det ut på min blogg: https://oddingen.wordpress.com og legger link til den for mine venner på Facebook og Twitter  (@Oddingen). Sender også kopi til lokalavisa vår, Hardanger Folkeblad.

Read Full Post »

Overskriften på denne postingen har så absolutt en dobbeltbetydning og er i høyeste grad ironisk ment.. Kan ikke annet enn å beundre museumsdirektøren hos NVIM her i Odda. Hun er jo helt utrolig dyktig i nettverksbygging – og det å bruke dette nettverket når det er behov for det. Hvem andre kan få en offentlig ansatt i fylkeskommunen til å gå ut på egen hånd, på tvers av sin arbeidsgiver, og be om pris på noe jernrukkel fra 1957 i Odda som er bestemt å rives? Utrolig! Har aldri hørt om noe lignede før!

Det skal jo en utrolig styerevne til å gå til krig mot lokale politikere, mot fagbevegelsen og mot flertallet i Odda som sa ’Nei’ til UNESCO. Hun har ikke bare gått til krig mot lokale maktsentra, men ignorer også glatt Riksantikvarens avgjørelse, Norges UNESCO-koordinator og Fylkesmannens avgjørelse – som liksom ikke kunne ankes.

Hun anker – og bruker nettverket av journalister, offentlig ansatte i fylket, kunstnere som synes at spektakulært opplyst jernrukkel er kult for det har de nedover på Kontinentet, museumskollegaer i andre land, arkitekter, politikere osv, altså enhver som kan brukes for å fremme sitt syn. Det er flinkt, ingen tvil om det. Skulle gjerne hatt en slik person på ”laget mitt”.

Leser i HA at hun nå har fått fylkeskonservatoren på banen igjen for å fortsatt ha et ord med i laget. Sitat: ”Det private eiendomsselskapet må lage enda en søknad i forbindelse med rivingen, som skal til Bergen. Og det kan ta tid..  – Vi må «gå opp løypa» mellom konstruksjonene, sier spesialrådgiver David Aasen Sandved hos fylkeskonservatoren i Hordaland. I morgen kommer han til Odda for å avklare forholdet mellom de fredete og de ikkefredete bygningene.”

Hvem styrer egentlig i Odda? Spørsmålstegnet er vel egentlig overflødig. Oddas viktigste maktbase sitter på museumet.

Read Full Post »

 Det er en evig kjensgjerning at ung står mot gammel. Her i Odda var det slik at da industrien kom sto de gamle oddingene fra bondesamfunnet og rista på hodet over all støyen, fylla, røyken og umoralen.

I dag har vi noe av det samme i en litt annen variant. Nå rister noen på hode over maskinene som river nedlagt industri og sender jernskrotet inn i smelteovnene for å bli til nytt bygningsmateriell.

Ett av våre tre smelteverk er nedlagt. Noen – helst folk som ikke har jobba der – vil bevare det gamle smelteverket. Det samme gjelder mange utflytta oddinger. Det er relativt flere utflytta oddinger som vil bevare enn folk som bor i Odda. De utflytta vil at heimstaden forblir slik den var. ”Barndommens dal” er et velkjent begrep. Det gjør vondt når barndommens dal er i forandring.

Så er det gjerne noen kunstnere og kunst-likere som mener at spektakulært opplyst jernskrot er kult, gjerne lydlagt med musikk av Arne Nordheim eller Kraftwerk. Andre igjen synes at det er lite kult å kopiere ting de har sett på kontinentet. Jeg synes at det er mye kulere å dyrke vårt særpreg som er en spektakulær natur. Se bare hvor populær Håradalen har blitt og Trolltunga.

De gamle, de som har jobba på smelteverket, er mer progressive. De står sammen med ungdommen som ønsker fornyelse, nye arbeidsplasser, at liv og røre skapes på tuftene av de gamle – slik det alltid har vært. Oddingene som bor i Odda bør jo være de nærmeste til å forme sin egen fremtid. De fleste forstår jo det.

Så spørs det da; Er det de konservative – som vil ha alt mest mulig som det har vært – som skal legge premissene for framtida, eller skal vi akseptere at tidene forandre seg og at ungdommen skal bli hørt?
Der står vi. Det er nå en gang slik at det er ”de gamle” som styrer. At ungdom skal høres og tas med på råd hører helst festtalene til. Da klapper vi for den engasjerte ungdommen – og snur det døve øret til.

Read Full Post »

Å stjele bensin etter hevert-prinsippet er ikke akkurat en jobb for tyver med dårlig mage.  For å stjele bensin med hevert er man nemlig nødt til å stikke et rør ned i bensintanken, og så bruke munnen til å suge opp bensinen til bensinen begynner å renne av seg selv. Folk som bruker hevert opplever ofte at de får bensin i munnen.  Og det er sikkert ubehagelig, men likevel til å leve med. Det er tross alt bare bensin. Stjeling har alltid vært forbundet med en litt vond smak i munnen.

Nettopp dette med vond smak i munnen ble en kjeltring i Odda smertelig klar over en vinterdag da han var ute på tjuvraid for å stjele bensin.

Et eldre ektepar på Børstå camping i Odda våknet av en underlig romstering utenfor campingbilen. Ekteparet var alene på campingen og engstelige for å gå ut for å sjekke hva romsteringen skyldtes. De bestemte seg derfor for å bli værende inne i bilen, mens de lyttet til lydene på utsiden og ventet på morgenen.

Neste morgen gikk ekteparet ut for å undersøke hva som hadde skjedd. Og det var da de fikk bekreftet mistanken om at kriminelle hadde vært på ferde. Utenfor bilen fant ekteparet nemlig en hevert-slange, en bensinkanne og metallokket til tanken på bilen. Det var ingen tvil om at en tyv hadde vært på ferde og at formålet var å stjele bensin mens ekteparet som eide campingbilen lå til sengs og sov. Men den store dammen med spy på bakken indikerte at et eller annet hadde gått galt.

Da det eldre ekteparet gikk rundt campingbilen, slo de overrasket fast at lokket til bensintanken fortsatt var på plass. De tittet nærmere på hevert-slangen, bensinkanna og lokket tyven hadde lagt fra seg på bakken.  Så skjønte ekteparet hvordan det hele hang sammen.

Tyven skulle altså stjele bensin. Han hadde åpnet lokket. Han hadde stukket slangen ned i tanken. Han hadde puttet slangen inn i munnen. Og så hadde han begynt å suge. Det var bare en liten feil. Den andre enden av slangen var puttet ned i septiktanken.

Lensmann Øyvind Rosseland i Odda kan fortelle at tyven ennå ikke er tatt.

 

Dette er en såkalt  «urban legend» som florer i lokalt tilpassede varianter. Dette er min variant. Opprinnelig kilde : The 176 stupidest things ever done

Read Full Post »

Her er mine ti nominerte:

1. Erik Fosnes Hansen
For: Holder liv i bruken av «nu» og «efter».
Mot: Naivt verdensbilde, gammelmannsprat, dilettantisk faktahelvete.
Konklusjon: Talentet som gikk ned med «Titanic».
2. Anne Holt
For: Første lesbiske dektektivfigur
Mot: Krimsjanger skjuler skrivetalent på ukebladnivå.
Konklusjon: Det er viktigere å være ofte på fjernsyn enn å skrive godt.
3. Linn Ullmann.
For: Vi har lest dårligere debutantbøker enn henne.
Mot: Skravlete og langdryg.
Konklusjon: En del kvalitet og ni deler kjendiseri gir halvgod bestselger.
4. Jostein Gaarder
For: Hadde flaks med popfilosofi.
Mot: Flaks bør ikke strekkes for langt.
Konklusjon: Vi liker forfatteren bedre enn hans bøker.
5. Dag Solstad.
For: Super-intellektuell.
Mot: Hvem orker å lese det?
Konklusjon: Solstad burde heller blitt professor.
6. Jan Kjærstad
For: Kjærstad har tenkt lenge og dypt.
Mot: De siste 300 sidene av hvert bind.
Konklusjon: Kjærstad hadde ikke stått på denne listen om han hadde lært å begrense seg.
7. Herbjørg Wassmo
For: Psykologisk innlevelse.
Mot: Tynt språk.
Konklusjon: Skrivekunsten holder ikke.
8. Kjartan Fløgstad
For: Vestlandsk Weltschmertz.
Mot: Tungt å lese.
Konklusjon: En nynorsk Dag Solstad.
9. Ingvar Ambjørnsen
For: Lettlest, samfunnskritisk humor.
Mot: Mangler dybde.
Konklusjon: Ambjørnsen skriver for mange bøker på for kort tid.
10. Erlend Loe
For: Følger tidsånden.
Mot: Tidsånden er surrete.
Konklusjon: En sit-down-komiker.

Read Full Post »

Older Posts »