Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for desember, 2010

En oversikt NTB har fått utarbeidet med bistand fra Forsvars- og Utenriks-departementet viser at Norges militære og sivile bidrag i Afghanistan hittil har kostet norske skattebetalere minst 11,1 milliarder kroner.

– Jeg syns vi har fått lite igjen for pengene. Den internasjonale intervensjonen har vært mislykket, sier Norges fremste Afghanistan-kjenner, direktør Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning (Prio).

Jeg lurer på når nok er nok? Hvor mange flere liv og hvor mye mer penger skal vi bruke på en krig som strengt tatt ikke angår Norges sikkerhet på noen som helt måte?

Bildet viser afghanere som angripe den flyktende britiske og indiske hæren i januar 1842.
Stridende: Britiske og indiere i Bengal hæren og hæren av Shah Shuja mot afghanere og Ghilzai stammefrender.

Read Full Post »

Siden jødehat i dag er tabu, så har vi i stedet begynt å demonisere staten Israel. En av de viktigste eksponenten for denne årelange trenden er nyhetssendingene i NRK.

Israels ambassade i Oslo vurderte å saksøke NRK i fjor fordi de mente dekningen av Gaza-krigen var unyansert. Det kommer fram av rapporter fra den amerikanske ambassaden som er utarbeidet etter fortrolige samtaler mellom amerikanske og israelske diplomater.

Rapportene har USAs ambassade sendte hjem til Washington. Senere er de lekket til nettstedet WikiLeaks, som har gitt Aftenposten og Svenska Dagbladet tilgang til dokumentene.

Av rapportene går det blant annet fram at israelerne utelukker en norsk rolle i noen fredsforhandlinger så lenge vi har en rødgrønn regjering. Tvert om mener israelske diplomater at antisemittismen i Norge økte etter Gaza-krigen for to år siden. Og Israel skal ifølge amerikanerne ha uttrykket tvil om at Stoltenberg-regjeringen «noensinne vil oppføre seg moderat overfor Israel».

Rapportene er også utstyrt med amerikanske kommentarer. Av disse går det blant annet fram at amerikanske diplomater i Oslo ser på den norske regjeringen som hemmelige sympatisører av Hamas, som anses som terrorister av Israel og USA:

«Selv om de vil nekte for det, er det klare tegn til at kontakten med Hamas ikke bare handler om et taktisk behov for dialog, men også om at de på et nivå støtter Hamas’ posisjon,» skrev daværende ambassadør Benson K. Whitney i et notat i februar 2009.

Ifølge en israelsk diplomat må norske myndigheter med SV-leder og statsråd Kristin Halvorsen i spissen, samt norske medier, påta seg mye av ansvaret for det de mener er en økende antisemittisme i Norge.

Siden den rødgrønne regjering kom til makten har det vært klart at Norge på viktige områder orienterer seg bort fra USA og Israel. Prosessen har pågått i lang tid, også under Bondevik-regjeringene. Det er snakk om en bred, langsom nyorientering, som knapt er synlig i offentligheten fordi den backes opp av en samlet presse og kulturpolitisk elite.

Omleggingen av kursen er ikke synlig, for de som støtter forestillingen om Det nye Norge ønsker ikke å bli lagt under lupen.

Norge er blitt betydelig kjølig mot Israel og vennligere stemt mot Hamas. Under Gaza-krigen går muslimsk ungdom og voksne menn amok i Oslos gater. Norske jurister forsøker å få israelske ledere, blant dem Tzipi Livni, trukket for en internasjonal domstol.

Israel har helt rett. Den venstrevridde propagandaen og løgnene om Israel og IDF er helt på tryne. Mens de forvrenger, fortier og skjuler terroristene overgrep mot egen og israelsk befolkning, sendte de ukritisk alle rapporter som sverter israel og IDF.

Måten de de to legene i Gaza drive sin propaganda er et skrekkeksempel på hvor ille det kan gå når media opererer i en gråsone av politisk goodwill og blir SV`s forlengede arm. Mens de snakket om «skadde barn» og «tusenvis av skadde og drepte» satt Hamas-ledelsen i sykehuset kjeller å hånflirte av de naive, vantro idiotene som skaffet dem skjold i etasjene over.

Det er rart media ikke ser at Israel er det eneste demokratiet og rettsstaten i Midt-Østen.

For å si det med Tony Blair: «I hvilket land ville du helst sett du ble arrestert i på falske anklager – i Israel eller nabolandene»? Så enkelt kan det sies.

Read Full Post »

Til VG i dag forteller Frp-leder Siv Jensen dette:
– Vi har et byråkrati som tilsvarer en befolkning på 20 millioner mennesker. Jeg tror ikke folk vil gråte den dagen vi legger ned fylkeskommunen. Vi må få filt bort noe av fettet. Den rødgrønne regjeringen svekker den norske konkurranseevnen ved å opprettholde en overdimensjonert offentlig sektor.

Dersom denne opplysningen stemmer, er det grunn til å frykte den dagen da oljeinntektene tørker inn. Min logiske sans sier meg at det vil være lurt å justere ned antallet offentlige ansatte til et nivå som er bærekraftig uten oljeinntekter, og gjøre det over litt tid, uten å si opp noen sånn at det ikke smerter for mye.
Og når det gjelder fylkeskommunen, har jeg aldri forstått vitsen med det. Slik jeg ser det så svekker fylkeskommunen demokratiet. Jeg vil anse det som mye bedre demokrati med en kortere linje mellom kommune-Norge og Stortinget.

Read Full Post »

Sannheten er som regel mer kompleks enn det vi liker å forestille oss. Jeg har med interesse fulgt med i debattene omkring fredsprisen. Det begynte med at Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap ved UiO gikk knallhardt ut mot Johan Galtung i en kronikk i Dabladet med tittel «Johan Galtungs moralske striptease«. Seinere har Kjell Høibraaten, pt Albania, tidligere direktør for Solheimsviken og fagforeningsleder fulgt opp med en kronikk i BT med overskriften «Fredspris på avveie?«. I dag er Johan Galtung intervjuet av Dagbladet under overskriften «-Årets Nobels fredspris har ingenting med fred å gjøre«.

Jeg har ingen problemer med å være enige i enkeltpunkter av det de alle tre mener om prisen. Galtung besøkte Kina i september, og av folk i kommunistpartiets sentralkomité skal han ha blitt omtalt som «en av Kinas fem beste venner». Galtung er utrolig naiv når han på Dagbladets spørsmål om hva han sier til at hans venner torturerer uskyldige, svarer at stiller han seg tvilende til dokumentasjonen.

På den annen side er jeg bare så utrolig enig med ham når han sier at årets Nobels fredspris ingenting har med fred å gjøre. jeg ser også poenget med Nobelkomiteen misbruker prisen til å erklære støtte til Vesten og USA. Jeg ser også poenget når Galtung mener at det norske stortings nobelkomité har pervertert prisen, og gjort den til en karikatur av vestlig selvgodhet.

Det er på tide at at prisen forbedre seg, og gjenreises til Nobels kriterier. Avskaffelse av stående armeer, forståelse mellom nasjoner, fredskonferanser er det prisen burde honorere og ikke personer som i realiteten kun står for en amerikansk samfunnsordning. Kina er på vei, og jeg tror at en smule tålmodighet og respekt for Kinas særegenheter ikke hadde vært av veien.

Read Full Post »

«Når klimaangsten kommer som en frykt i samfunnet, vil den slå spesielt inn hos dem som bekymrer seg overdrevent over ting».
Asle Hoffart, professor i klinisk psykologi

Aftenposten har intervjuet Asle Hoffart, professor i klinisk psykologi som mener at enkelte trenger profesjonell hjelp til å hanskes med angst som bunner i klimaendringene.

-Vi så det i Norge ved aids-epidemien. Da var det mange pasienter som kom og var redde for smitte på en helt urealistisk måte, sier Asle Hoffart, professor i klinisk psykologi, med angst som felt, til Aftenposten.no.

-Vil vi se klimaangst som fenomen også i Norge?

-Absolutt, dette er pasienter vi vil se også i Norge i fremtiden, sier han.

Hoffart mener at kanskje er det også allerede et fenomen, men professoren har selv ingen direkte erfaring med slike pasienter. Hoffart jobber dels som forsker ved Modum Bad, dels som professor ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Men, sier han, når klimaangsten kommer som en frykt i samfunnet, vil den slå spesielt inn hos dem som bekymrer seg overdrevent over ting.

-Klima er en problematikk som rommer mye angst. På et dypere nivå truer klimaforandringene hele vår eksistens. Følelser koblet til klimatrusselen kan derfor dukke opp i terapirommet, iblant uttalt og iblant som en del av en allmenn utrygghet, sier psykolog og psykoterapeut Görel Hedtjärn til Svenska Dagbladet. Uro gjør seg gjeldene som katastrofetanker for fremtiden, panikkangst og depresjon – ofte i kombinasjon med maktesløshet.

Uroen blir ikke lettere å bære av at den ofte blandes med skyld over at man som privatperson ikke gjør tilstrekkelig for å stoppe utviklingen. For hvor nøye vi enn kiildesorterer og panter flasker, kjenner nok mange at det kreves større oppofringer enn dette for å redde klimaet.

-Skyldfølelse er ikke alltid av det onde, men iblant kan den bli uproporsjonelt stor, sier Hedtjärn.

Jostein Gaarder skriver om «å forsvare menneskets bevissthet mot tilintetgjørelse» i en kronikk i Aftenposten. »

Det går til helvete», sier Natur og Ungdoms nestleder til NRKs program Faktor om temaet.

«Atombomber blir peanøtter», sier en klimaforsker til Bergens Tidende.

«Kan verden reddes?», spør Dagbladet sine lesere på førstesiden av Magasinet.

Dommedag lurer i oppslagene om klimaendringene. Resultatet er at halvparten av befolkningen har klimaangst, ifølge VG. Må trusselen om dommedag henge som et ris bak speilet? Dommedagstrusler kan skape en apatisk holdning til problemet, som observert hos en del bloggere: Vi behøver ikke å handle. Det er allikevel for sent.
Jeg var sikker på at skogen snart ville dø på 1980-tallet. Aviser og TV viste bilder av syk skog fra Tyskland. Men den forespeilte skogdøden var mildt sagt overdrevet. Mediene brukte forskerne som var mest katastroferettet, mens mer edruelige forskere ikke slapp til.
Da jeg var ung og sart tenåring tidlig på syttitallet, ble vi fortalt at ved tusenårs skifte ville verden være tom for olje, stål kobber, mat, frisk vann osv. I en alder av femten år i 1971, lurte jeg virkelig på hva vitsen med å leve videre for så kun å havne i et helvete når vi kom til år 2000 og kom til å mangle absolutt alt som skal til for å leve.

Read Full Post »

 

Kjell Høibraaten, pt Albania, tidligere direktør for Solheimsviken og fagforeningsleder skriver i en kronikk i BT bl.a. at det norske offentlige rom er en tanke for snevert som referanseramme for Nobels fredspris. Han skriver også at Nobelkomiteen i langt større grad må løsrives fra norsk utenrikspolitikk. En tidligere norsk utenriksminister eller statsminister bør ikke bekle lederembete i denne komiteen.

– Det er nok også uklokt å velge et tidligere medlem av det norske Storting som leder av komiteen.

Høibraaten tar til orde for at med en internasjonal komité ville nok årets noe på siden pris vært unngått, likeså fjorårets pris om håp for fred, samt skandaleprisen til Al Gore. For egen del er jeg ikke så sikker på at en internasjonalt sammensatt komite hadde greid å komme frem til noe som helst – kanskje like greit; Jeg er fortsatt flau over at Obama fikk prisen. Og for hva? Det er det vel ikke så mange andre enn Nobelkomiteen som skjønner. Etter min mening kan man like så godt legge ned hele fredsprisen.

Anyway; Kjell Høibraaten har noen spennende tanker og jeg vil anbefale kronikken som er å finne på denne linken.

Read Full Post »

Søndag 11. april 1954 er ifølge dataprogrammet True Knowledge verdens kjedeligste dag.

Bak kåringen står programmereren William Tunstall-Pedoe fra Cambridge University. Han arbeidet  med å finne en mer intelligent måte å utføre internettsøk på, men kanskje begynte han å kjede seg? I hvert fall satte han True Knowledge til å beregne hvilken dag det skjedde minst på.
True Knowlegde ble fôret med omkring 300 millioner opplysninger om personer, steder, firmaer og begivenheter som opptrådte i nyhetene.Ved hjelp av komplekse algoritmer kom programmet fram til at søndager på 1950-tallet var de mest anonyme i mediebildet. Og mest usynlig var altså 11. april 1954.
Det var valg i Belgia denne dagen, en tyrkisk professor ble født og den engelske fotballspilleren Jack Shufflebotham døde. Det var alt. Verden tok seg tilsynelatende en kollektiv fridag søndag 11. april 1954. De få internasjonale nyhetene gjør dagen til den tammeste på over 100 år, og derfor får den nå tittelen verdens kjedeligste dag, ifølge telegraph.co.uk.

Professor Abdullah Atalar, som redder æren til 11. april 1954, er forsker i atomkraftmikroskopi og integrerte kretsløp ved Bilkent University i Tyrkia.
Kan man kjede seg i hjel?
Er kjedsomhet en følelse, og kan man dø av den? En forsker i psykologi kan i hvert fall fortelle at det stort sett er sunt å kjede seg.Det går nemlig over av seg selv hvis du ellers er mentalt sunn og frisk, ifølge Einar Baldvin Baldursson ved Aalborg universitet førsteamanuensis i psykologi.Baldursson har blant annet forsket på konsekvensene av å kjede seg i en jobb med svært lite frihet, og er dermed rett mann til å svare på følgende leserspørsmål:
– Er kjedsomhet noe som kan beskrives og forklares, eller er det bare en emosjonell tilstand man kan komme i, som forelskelse, eller når man blir sur? Og kan man kjede seg i hjel?
– Så, hva skjer egentlig når vi kjeder oss?
– Det finnes to skoler på området. Den klassiske skolen sier at kjedsomhet oppstår når man er understimulert. Altså når man ikke blir aktivert i tilstrekkelig grad.
– Den nyere definisjonen sier at kjedsomhet er en form for innoverrettethet. Altså at du retter deg innover uten å ha noe formål med det, sier forskeren.
– Moren min sa at det var sunt å kjede seg. Er det riktig?
– Ja, det hadde moren din rett i, sier forskeren og ler.
– For barn er det særlig sunt fordi det fremmer deler av modningsprosessene i hjernen.
Kjedsomhet er faktisk også sunt for voksne. Det gjelder særlig i dag, hvor vi blir bombardert med opplysninger hele tiden, og hvor mange jobber krever at vi utvikler oss hele tiden og ikke bare handler på bakgrunn av rutinen.Kjedsomheten er dermed en kjærkommen pause for hjernen til å lagre og bearbeide alt det som er blitt puttet inn i den i løpet av dagen.

Vi har kanskje for få dager av typen søndag 11. april 1954?

Read Full Post »

Older Posts »