Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for april, 2010

Sjuk

Det er noe dritt å være sjuk. Våkna natt til i går med med tjukk hals og feber. Sto opp da klokka ringte på morgenen for å i et håp om at jeg da var bedre. Det var jeg ikke. Da var det å kontakte jobben og varsle om at jeg ikke kom.
I dag, fredag, er jeg også hjemme. Har akkurat vært ned på helsekosten og kjøpt noen hvitløkspiller som jeg så anbefalt på nettet. De heter Kwai.
I morra skulle vi egentlig kjørt til Skien for å delta i en konfirmasjon til et barn av venner av oss. Det ser nå ut til å kunne gå i vasken, dersom da ikke disse hvitløkspillene er i stand til å gjøre underverker fra nå i dag til i morra. På pakken står det at man kan ta to piller «ved spesielle behov». Jeg har tatt tre.
I morgen er det 1. mai, og det hadde jo vært hyggelig å kunnet delta litt i arrangementene for dagen for så å ta sete i bobilen og kjøre over Haukelid til Skien. Med bra vær – det tegner det til å bli – kunne det blitt en fin dag og en fin tur.
Ser forresten på nettet at hvitløkspiller er bra for så mangt, bla. mot å bli bitt av flott. Her er en artikkel som er litt spennende lesing.

For ordens skyld; bildet er ikke av meg, men det er sånn jeg føler meg.

Read Full Post »

Forrige helg var vi på bobiltur til Bergen. Da nytte jeg anledningen til å benytte meg av mitt nyervervede videokamera og filmet litt rundt i sentrum. Siden videoen ikke har et 980 millioner kroners budsjett med støtte fra Norsk kulturråd, Statoil, Tine Meierier, Hydro eller for den saks skyld Den Norske Frimurerorden, så bærer filmen preg av det. Dette en typisk lavbudsjettfilm.

For å pirre deg litt; det er ikke tilfeldig at jeg nevnte  Frimurerorden. Filmen inneholder et bittelite utdrag fra en eks-frimurers foredrag på Det akademiske kvarter i Bergen den 24. april. Filmen inneholder også en snutt fra et TV-team som intervjuer en kjent og kjær valgforsker på Bryggen i Bergen.

Read Full Post »

En trist dag

Det er en skjebnens ironi at samme dag som jeg siterte fra en tekst fra Knudsen & Ludvigsen, så kommer meldingen om at  Gustav Lorentzen, 62 år, døde under et terrengløp utenfor Bergen.  Gustav Lorentzen var en av de flotteste låtskriverne innenfor pop i Norge gjennom tidene. Noen av tekstene har et solid anstrøk av genialitet over seg.  Når Gustav Lorentzen også evnet å sette solide melodier til disse tekstene, så har man fått noe som kommer til å vare i generasjoner. Og det med å binde sammen generasjoner var også noe Lorentzen fikk til. Både barn og voksne hadde like stor glede av å nynne på hans tekster og melodier. Lorentzen har interessert seg for bruken av musikk og sanger i gruppebehandling av traumatiserte barn. Han har også over en lengre periode vært goodwill ambassadør for UNICEF.
R.I.P. Gustav Lorentzen. Takk for alt du gav oss.

Read Full Post »

«…Der har eg det så fisken i vannet: Vått og kaldt, og breiflabb overalt…»

Denne låta av Knutsen & Ludviksen er bare så herlig. Og ekstra herlig er det at bergenserne sjøl ikke blir fornærma, men tar den med et smil og «sønger med».

Bergen i solskinn, Bergen om våren spesielt, er herlig. På fredag tar vi igjen å fyrer opp turbodieselen på bobilen vår og reiser til Bergen. På lørdag skal jeg høre på et foredrag på Det Akademiske Kvarter. Det har tittel «En frimurers bekjennelser«. Dersom det blir fint vær – og tid til det – kan det også være at jeg sykler Fjelleveien fra ende til annen og tilbake igjen, kanskje da en litt annen vei.

Her fra omtalen av foredraget: «Til tross for strenge taushetsregler valgte tidligere medlem av Frimurerlosjen Roger Aase i høst å utgi boken Frimurernes hemmeligheter. Fortalt fra innsiden. Frimurerlosjen har i flere hundre år vært gjenstand for spekulasjoner om maktkonspirasjon og sekterisme. Frimurerordenens hemmelige ritualer rundt flosshatter, likkister og tresverd er med årene blitt nokså godt kjent. Over 18 000 norske menn er medlemmer i det eksklusive broderskapet, som fordeler seg på 92 losjer rundt om i Norge. Hvert medlem må gjennom en innvielsesseremoni og blir så en del av broderskapet. Alle seremonier og deres innhold og formål er hemmelige, noe frimurerne begrunner med interne pedagogiske metoder.

Roger Aase var aktivt medlem i Den Norske Frimurerorden fra 1993. I løpet av sin tid som losjebror oppnådde han flere verv og steg i gradene. Han ble imidlertid stadig mer kritisk til deler av systemet, og i 2008 valgte han å melde seg ut.

Aase kommer til Studentersamfunnet for å fortelle sin historie om årene som frimurer. Han forteller både om det sosiale og det religiøse aspektet, men også om det han opplevde som en hierarkisk oppbygning, diktatorisk lederkultur og hjernevask av medlemmer.»

Read Full Post »

Av og til er det litt gøy å mimre litt – sikkert en trend som vil øke på i årene som kommer ettersom alderdommen vil sige på. I dag tar jeg med et portrettintervju med meg som HF foretok i juli 2005.

Her et utdrag fra ingressen:

«Arne Midtbø er ein av dei som er svært oppteken av smelteverkstomta og framtida til Odda. Han let det ikkje vere med folkeprat, men skriv lesarinnlegg i HF, snakkar med politikarane, tek bilete og har laga sin eigen kortfilm om smelteverksområdet.»

Hele intervjuet kan leses her.

Read Full Post »

Vulkanen

Det er fascinerende krefter som settes i sving når naturen selv viser tenner. Mange av de bildene jeg har sett den siste tida fra vulkanutbruddet på Island har hatt en mektig skjønnhet over seg.
Media har heldigvis for en stakket stund kuttet ut alt det gnålet jeg er så inderlig lei av; pandemi og påstander om «menneskeskapt global oppvarming». Gnålet om oppvarmingen kutta de  heldigvis ned på da kulden kom for alvor i vinter. De som ikke kutta det ut, skiftet til terminologien «menneskeskapte klimaendringer» – når kulden kom.
Det kan komme noe godt ut av dette resultativt uskyldige askeutslippet fra Island. Lærdommen bør være at det slettes ikke er en selvfølge at vi kan fly i hytt og pine når det måtte passe. Det andre er at siden vi ikke kan stole på at f.eks. helikoptre  alltid kan gå, men kan bli stående på bakken i ukeavis, må vi ha en helsetjeneste/sykehus ute i distriktene som kan tilby oss en forsvarlig hjelp, dersom det er behov for det.

Read Full Post »

Pedersen-sykkelen

En av de mest særmerkte og ikke minst vakre sykler jeg vet om er den danske Pedersen sykkelen fra 1893 som ble laget i England, hvor Pedersen flyttet til, produsert der under navnet Dursley Pederson bicycle. Det mest spesielle ved den er at den ikke har vanlig sete, men en slags hengekøye. Det neste man legger merke til er den vakre kombinasjonen av trekanter som sykkelen er bygget opp av.

Hadde jeg hatt 11-12.000 danske kroner, ville jeg kjøpt meg en og satt den opp på pidestall som et kunstverk i stua mi.

Mikael Pedersen ble født i 1855 i Fløng ved Roskilde. I 1929 døde han i København – fattig, ensom og fullstendig ukjent i Danmark. Han ble begravd i en grav uten gravstein. Allikevel var Pedersen en stor dynamisk oppfinner og entreprenør. Men det var i England at Pedersen var kjent og verdsatt for sin oppfinnsomhet, sykler, girsystemer og maskiner.

Med Pedersens død, døde også produksjonen av denne sykkelen inn til Jesper Sølling gjenoppdaget sykkelen og startet produksjon av den i Christiania i København i 1978. 

Sølling produserte så sykkelen i 30 år, men i 2008 var det slutt for hans del. På sin nettside tar han et bittert oppgjør med  den tyske importør Kalle Kalkhoff, som Jesper Sølling påsår har stjålet produksjonen fra han.

Pedersen sykkelen blir nå produsert i Tsjekkia og forhandles fra Oldenburg Tyskland under navnet Pedersen Manufaktur .

Read Full Post »

Older Posts »